En av oppgavene mine er å drive en epostliste med informasjon om nordiske miljøhistorieaktiviteter. Ta kontakt dersom du er interessert i å stå på denne listen (finn.jorgensen@ntnu.no)

Finn Arne Jørgensen, Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU leder prosjektet. Vi vil opprette en nettside for nettverket her: http://norden.miljohistorie.net/

Workshopen har 25 deltakere fra Norge, Sverige, Danmark, Finland, Island og Estland (alt fra doktorgradsstudenter til erfarne professorer) og vil ha to faglige innledere: Hilde Ibsen (førsteamanuensis i miljøhistorie ved Universitetet i Karlstad, Sverige) og Verena Winiwarter (professor i miljøhistorie ved Universitetet i Klagenfurt (Østerrike), leder Zentrum für Umweltgeschichte, og er en av grunnleggerne av European Society for Environmental History). Hoveddelen av workshopen vil foregå i et åpent diskusjonsformat.

Workshopen er fulltegnet, men vi kommer til å publisere en oppsummering i etterkant.

9. oktober: “Politikkens natur. Naturens politikk.” Gjesteforelesning med Kristin Asdal, Universitet i Oslo, HFs møterom 7, rom 2519, kl 10.15-12.00.

6. november: “Næringsliv og miljø.” Diskusjonsmøte med Hans Otto Frøland (NTNU), Yngve Nilsen (BI) og Terje Finstad (NTNU), HFs møterom 7, rom 2519, kl 10.15-12.00.

3.desember: “Norse and Basque Whalers of the Medieval North Atlantic.” Gjesteforelesning med Vicki Szabo, Fulbright Fellow at Cardiff University. Bonusmøte i samarbeid med Middelalderseminaret. Kalvskinnet (Erling Skakkes gate 47b), kl 18.30-20.00.

4. desember: “Litteratur og miljø.” Diskusjonsmøte med  Henning Fjørtoft (NTNU), Mark Luccarelli (UiO) og Ellen Rees (UiO/University of Oregon). HFs møterom 7, rom 2519, kl 10.15-12.00.

Stephanie Lavau (University of Melbourne, Department of History and Philosophy of Science)

WHEN THE RIVERS RUN DRY: Tales of a pipeline under protest and an urban-rural divide

Tid: Onsdag 3. juni, kl. 1100 – 1300
Sted: Senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK)
Rom 721, 7. etasje, SV-blokka

Steve Hinchliffe som gjestet oss for et par uker siden bidro til solid forhåndsreklame for Stephanies doktoravhandling, som hun nettopp har
levert ved avdelingen for History and Philosophy of Science ved universitetet i Melbourne. Vi som har hørt henne presentere deler av
sitt arbeid før – er veldig glad for å ha henne tilbake.

Selv presenterer hun seg og sine forskningsinteresser på denne måten:
After a brief research career as a botanist, I decided to study scientists instead. My research focuses on the ways in which relations
between people and nature are imagined and practised in the conduct of science, natural resource management, environmental governance, and
everyday life. In particular, I’m interested in the politics of expertise in cases where diverse communities of practice come together
to negotiate environmental controversies and environmental management.

My research cuts across the disciplines of science and technology studies, human geography, social anthropology, and environmental
history. To date, my research has centred on river management in Australia.

For mer informasjon se her: http://naturenatural.wordpress.com/

Seminaret arrangeres i samarbeid med sosialantropologisk institutt

The Rachel Carson Center for Environmental Studies is a joint initiative of Ludwig-Maximilians-University Munich and the Deutsches Museum. Generously supported by the German Ministry for Research and Education, the Rachel Carson Center’s goal is to further research and discussion in the field of international environmental studies and to strengthen the role of the humanities in the current political and scientific debates about the environment. Special emphasis will be placed on international, comparative and historical perspectives. The Center is designed to bring together leading academics from all over the world who work on the complex relationship between nature and culture across disciplines. Individual projects will focus on different time periods and different geographic areas. The Center is named after the worldwide recognized American scientist and nature writer Rachel Carson. It is conceived as an international think tank that will discuss and analyze the role of human actors and the role of nature in this relationship. The Center’s working language is English.

Starting in August 2009, the Center will award about a dozen fellowships per year to scholars from around the globe and from a variety of disciplines. Research and writing of applicants should pertain to one or more of the topics that will be at the core of the Center’s 2009-2011 agenda:

• Natural Disasters and Cultures of Risk
• Knowledge and Knowledge Societies
• Agrarian and Post-Agrarian Landscapes

The fellowship will usually be granted for periods of six, nine or twelve months. They can also be granted for a shorter duration or be broken up into several three-month periods.

Fellows are expected to be in residence in Munich and to work on a major research project as well as to engage with other Carson fellows, and to contribute to programs at the Center. The Carson Center will pay a fellowship that is commensurate with experience and current employment. Alternatively, it will pay for a replacement of the successful candidate at his or her home institution.

The Center will provide office space, access to some of the best libraries in Europe, research assistance, help with accommodation, and generally do everything in its power to make the tenure in Munich a pleasant and productive one.

The first deadline for applications is April 30, 2009. Applications should include a cover letter, curriculum vitae, project description (2,500 words maximum), and three references. While applicants may write in either English or German, we recommend that they use the language in which they are most proficient. Please send applications in either PDF or Word format via email to CarsonCenter@lrz.uni-muenchen.de or via mail to Rachel Carson Center, Schellingstr. 9, 80799 München, Germany

Seminarrekken Miljø og kultur inviterer til gjesteforelesning med den amerikanske historikeren Martin V. Reuss.
Fredag 3. april 2009, 10:30 – 11:45
Møterom 7, HF-fakultetet
Rom 2519, bygg 2, nivå 5

Forelesningen vil handle om forsøkene på å forbedre navigasjonen i Mississippi-elven – en av de lengste elvene i verden – fra tidlig på 1800-tallet og hvordan behovet for effektiv flomkontroll etter hvert ble kritisk. Reuss vil vise hvordan U.S. Army Corps of Engineers i løpet av 1900-tallet gjorde den nedre Mississippi-elven til et enormt teknologisk system i et forsøk på å kontrollere vannstrømmen i elva.

For mer informasjon om seminarrekken, kontakt Finn Arne Jørgensen (finn.jorgensen@hf.ntnu.no), telefon 91749.

I dagens forskningsklima hører vi mye om flerfaglighet, tverrfaglighet, til og med transdisiplinaritet. Mange av forskningsprogrammene til NFR etterlyser spesielt prosjekter og forskningsgrupper som krysser disiplingrensene. Selv om jeg tror at slike grupper med medlemmer med ulike disiplinære bakgrunner er sterkere enn grupper med bare ett perspektiv, tror jeg at individuelle forskere også trenger å jobbe tverrfaglig.

Som utdannet historiker har jeg sett at mange historikere er fornøyd med å holde seg innenfor de tradisjonelle faggrensene. De avgrenser ofte sin forskning til skrevne arkivdokumenter og publiserte kilder for å fortelle sine historier. Kunstneriske, arkeologiske og vitenskapelige kilder brukes i liten grad og ofte mer som illustrasjoner enn som faktiske bevis. Historikere har en tendens til å vektlegge politiske eller sosiale tema, og holder seg så langt vekk fra tekniske diskusjoner som mulig. Men dersom man skal skrive historier hvor samfunn, teknologi og den fysiske verden samvirker bør man også forstå detaljene i hvordan de to siste kategoriene virker, og ikke bare samfunnet.

Dette er noen av utfordringene vi står ovenfor i miljøhistorien. Det er et felt hvor grensene er flytende og som handler om noe så stort – miljøet – at det kan sies å dekke det meste. I miljøhistorien må forskerne være villig til å bruke kilder av mange typer, spesielt naturvitenskapelige forskningsresultater. La meg komme med to eksempler fra min egen forskning innenfor miljøhistorie for å vise hvorfor det er viktig å være tverrfaglig.

For det første, i mitt nåværende prosjekt forsker jeg på konverteringen av offshore oljeplattformer til kunstige rev (også kalt Rigs-to-reefs). Det er selvfølgelig mulig å fortelle en historie om den politiske utviklingen gjennom å bruke standard historiske kilder som lovtekster, komitédiskusjoner og avisartikler. Men dersom jeg hadde begrenset meg til dette ville jeg gått glipp av den vitenskapelige siden av historien.

Så i tillegg har jeg lest bortimot hver eneste vitenskapelige artikkel publisert om Rigs-to-reefs – alt fra økonomiske analyser og modeller til studier av fiskebestander. Jeg har lest ingeniørrapporter for å forstå de praktiske utfordringene med å fjerne installasjoner og rapporter om miljøringvirkningene for å forstå miljøspørsmålene som ligger til grunn for debatten. Det kan så være at jeg ikke er biolog, mariningeniør eller økonom, men for dette prosjektet er det nødvendig for meg å tre inn i deres verden, å forstå problemet sett fra deres perspektiv.

Hvorfor trenger jeg ta meg bryet ved å lære om de tekniske aspektene ved Rigs-to-reefs? For det første, slik innsiderkunnskap er verdifull når man skal gjøre intervjuer. Da jeg satte meg ned med den ledende marinbiologen som studerer sjølivet rundt oljeplattformene i California kunne jeg stille ham spesifikke spørsmål om hvorfor han valgte bestemte metoder, hvordan forskningen hans har blitt mottatt av offentligheten og av politikere, samt om hans fremtidige forskningsplaner. Viktigst av alt, jeg kunne forstå svarene hans!

For det andre, for å kunne analysere diskursene som utspiller seg må en forstå det språket som snakkes og hvordan ordenes mening beveger seg innenfor og mellom spesialistfelter og offentligheten. Med andre ord, dersom jeg vil si noe om hvordan “utrangering” (“disposal”) som ord ble knyttet til “kunstige rev” må jeg vite hvordan de forskjellige partene i debatten brukte ordene og hvorfor bestemte assosiasjoner oppsto.

For det andre, i doktorgradsprosjektet mitt så jeg på de sanitære forholdene i senmiddelalderens byer i England og Skandinavia. Den generelle konsensusen i historielitteraturen er at middelalderens byer var skitne og illeluktende steder. Denne konklusjonen er nesten utelukkende basert på lovsamlinger, som inneholder ting som ordre om å ikke kaste søppel i gatene og klager over innvoller fra slakteriene i avløpene. Mens jeg var enig i at disse lovopptegnelsene indikerte at det ble spredt avfall rundt omkring i byene lurte jeg på om disse kildene burde fortolkes motsatt – at kildene viser at slik oppførsel ble forstått som uakseptabel og derfor ikke særlig vanlig.

Men dersom lovdokumenter er alt en baserer seg på er det vanskelig å si hvilken fortolkning som er korrekt. Derfor utvidet jeg kildegrunnlaget mitt til å inkludere arkeologiske undersøkelser. Arkeologer er faktisk svært interesserte i å dokumentere avfallsmengder i byer siden de får så mange av “funnene” sine fra avfallshauger. Så jeg begynte å lese arkeologiske rapporter for å se om jeg kunne finne noen avfallstrender. Dette betød at jeg måtte lese stabler med tekniske rapporter med diagrammer over funnsteder, tegninger av artefakter og illustrasjoner av kulturlag. Jeg fikk avkastning på denne innsatsen da jeg oppdaget at arkeologene fant mye tynnere avfallslag i senmiddelalderen og at gatene var brolagte og holdt i god stand. Disse funnene lot meg refortolke de skriftlige kildene om de sanitære forholdene i middelalderens byer.

I min erfaring er det ikke bare mulig, men også helt nødvendig, å være i stand til å strekke seg ut over disiplinære grenser. Og jeg tror ikke dette er tilfelle bare fordi jeg er en historiker som skriver om miljø og teknologi. Jeg tror også at biologene og ingeniørene der ute trenger å forstå de sosiale og økonomiske implikasjonene av arbeidet sitt og at de er villige til å benytte seg av samfunnsvitenskapelige og historiske kilder. Det hjelper ikke å ha store visjoner for den neste fornybare energikilden dersom du ikke har tenkt over den sosiale, historiske og legale konteksten for utviklingen av denne.

Dette betyr ikke at tverrfaglighet er enkelt; det er faktisk alltid en utfordring. Vi må lære nye måter å tenke og snakke på mens vi forsøker å komme i tale med andre synspunkter. Men som individuelle forskere burde vi alltid være villige til å utfordre oss selv og strekke oss ut over disiplinære grenser.

4. februar: Miljøbevegelsen

4. mars: Landskap

1. april: Gjesteforelesning med Marty Reuss (pensjonert historiker fra US Army Corps of Engineers)

6. mai: Vann